Forbrytervisene - tidligere tiders tabloidpresse
(Denne artikkelen stod i "Follominne", årbok 1999, Follo Historielag.)
Jeg vil her fortelle om et knippe forbryterviser som har fenget tidligere tiders Follo-innbyggere. Visene har dukket fram igjen rundt om i Follo de siste par årene,- i gamle skrivebøker, skillingstrykk og gjennom muntlig overlevering. Tekstene sier mye om synet på forbrytere og frykten for dem. Og som i dag, var forbrytere og forbrytelser både fascinerende og pirrende for nysgjerrigheten. Forbryterstoff er "noe som selger!"
Forbrytervisene ble solgt for en overkommelig pris. De ble trykket som skillingsviser i 4- siders hefter med sirlig tegnet forside. Sangtekstene stod inni, uten noter til. Slik ble de solgt av omreisende kramkarer, på gata eller fra forlag og trykkerier. Og de ble selvsagt markedsført etter alle kunstens regler, f.eks. som en "Splinterny og sørgelig vise"...
Mange forbinder kanskje skillingsvisene med tragiske historier om ulykkelig kjærlighet. Men skillingsvisene kunne handle om det meste. En type viser kan kalles "nyhetsviser" eller "avisviser" fordi de var diktet for å spre en nyhet. Forbrytervisene hører inn under denne kategorien. De kan igjen deles opp i to ulike typer viser:
- Viser skrevet og sunget av fangene selv ( om følelsene ved å sitte fanget, og om selve forbrytelsen) - vi kan kalle dem selvbiografiske viser
- Viser skrevet av utenforstående ( skildring av spesielle forbrytelser / forbrytere) - vi kan kalle dem reportasjeviser
Populære viser spredte seg også gjennom "munn-til munn"-metoden. Folk sang for hverandre og med hverandre - og lærte dermed nye viser som de gjorde til sine. Kanskje skrev de teksten sirlig ned i en skrivebok,- bøker som er blitt tatt vare på av barn og barnebarn fram til i dag. Disse håndskrevne visebøkene er gull verdt for oss som interesserer oss for gammel sangtradisjon i Follo. Mange viser blir "gjenoppdaget" gjennom disse bøkene. Hovedproblemet med slike bøker som kilde til gammelt sangstoff er dessverre at notene svært sjelden ble nedtegnet. Slik det også er med skillingstrykkene. Melodiene er derfor ofte vanskelige å oppspore.
Dette står skrevet i den eldste viseboka jeg kjenner til fra Follo: En håndskrevet bok fra Vestby med tekster fra 1815 - 1818. Boka ble funnet på loftet på Søndre Røa- nabogården til Verpet - og tilhører Rand i og Håkon Holløkken. Jeg har fått tilgang til tekstene i boka via Bjørn Linnestad, Vestby.
Boka inneholder en rekke dikt og viser. Kjærlighet er et tema som går igjen. Den inneholder også en vise om de fryktede koppe-epidemiene. To av visene er dessuten av spesiell interesse i "forbrytervise-sammeheng": En vise om den fryktede forbryteren Arve Svendsen, og en vise om morderen Anders Olsen fra Enebakk.
"Denne vise skal vær digtet i Ennebak af en Person ved navn Anders Olsen som slog igiel sin kamerat med en gryde og digtede den vise i sit fængsel" skriver Wærpet som avslutning til visa om Anders. Visa har 11 vers, og vi kjenner ikke melodien. Dessverre har Wærpet ikke skrevet ned hvilket årstall det fryktelige gryte-mordet ble begått. Jeg vet derfor ikke mer om Anders Olsen enn det som fremgår av sangen hans. Dette er en typisk selvbiografisk forbrytervise. Og skal vi tro teksten til Anders, så er han slett ingen kaldblodig morder. Det bare ble sånn...
Visa er skrevet av den unge synderen i fengslet - og er tilegnet moren . Han forklarer henne hva som skjedde, og hvor inderlig han angrer ugjerningen. Det er brennevinet som får skylda for at det gikk som det gikk. I sangen gir han gode råd, slik at andre ikke skal komme i samme ulykka. Han får også vist at gryte-morderen både er gudfryktig og from.
Her er et utdrag av visa, som gir et inntrykk av stemningen i den:
Den 1.februar 1817 skrev Christen Wærpet møisommelig ned de 14 versene til visa om en annen forbryter - en som fortsatt var på frifot. En reportasjevise til skrekk og advarsel for alle ærlige bønder og borgere.
Hvem var så denne fryktede mannen? Det kommer klart fram i visas 3 vers:
Sangen tegner et bilde av en mann som selger sin kone for å få penger, som stjeler hvor han enn kommer, og som rømmer når han en gang i blant blir tatt. I slutten av sangen kommer det fram hva som sist skjedde:
Og trygg kan man ikke være, for "Ham End ej man fundet har"...
Visa ender med å oppfordre alle til å passe seg for mannnen.
Ulikt de andre forbrytervisene jeg har funnet skildrer ikke denne sangen følelsene til Arve Svensen. Det hele blir sett utenfra - med en indignert borgers øyne. Og moralen er klar:
Visa om Arve Svensen er den eneste visa i Wærpets bok som har angitt melodi: "jeg vil siunge om en helt" ( sangen om Tordenskjold).
Elias Tønnesen er et navn som klinger kjent hos mange. Likevel er han i ferd med å gå i glemmeboka. Hva var det egentlig han var kjent for ?
De gamle visene gir svar. Norsk Visearkiv har 4 ulike reportasjeviser om forbryteren Tønnesen. En av dem er signert J.H. - de andre har ikke oppgitt tekstforfatter. De er utgitt som skillingstrykk ca. 1913, og kostet 10 øre. Selv har jeg kommet over en 5te sang, som jeg nedenfor skal gå nærmere inn på.
Tønnesen var tydeligvis en myteomspunnen mann. Selv om han var forbryter, ble han i visene tillagt en rekke gode egenskaper. Vi mer enn aner at forfatteren(e) av tekstene hadde sans for Tønnesen. Sangene fremstiller ham som en mann som - forståelig nok - lengtet ut til Guds frie natur når han måtte sitte inne i bak fengselsmurene. Han var både klok og lur når det gjaldt å rømme og å holde seg på rømmen. Dessuten var han snill. Som det heter i visa "Elias Tønnesen og Otto Fjeld gjæster den fattige husmand" : "Det finnes ædle sjæle blandt tyve dann og vann" !
Sangen som er dukket opp i Follo, så jeg først i nedtegnelsene til Olaf Kristiansen
( f.1896). Han vokste opp på husmannsplassen Østli, i Oppegård. De håndskrevne visebøkene til Olaf har jeg fått tilgang til gjennom datteren Bjørg Rønsen, Langhus.
Olaf Kristiansen skriver om Tønnesen : "Han rømte fra Oslo omkring 1908 - 1910 - dro til skogs og holdt det gående i mange uker til han blev arrestert i Skien utpå høsten."
Dette verset viser hvordan hr. Tønnesens rømning ble skildret i visa til Olaf:
Visa skildrer også hvordan enkelte lar seg lokke til å prøve å fange Tønnesen. Men det er helt tydelig hvor sympatien ligger:
Sangen om Elias Tønnesen kan synges på melodien "På blomsterkledd bakk sat Hjalmar og kvad" - men vi vet ikke om det var på denne melodien Olaf Kristiansen sang visa.
For de fleste av Follominnes lesere vil jeg tro at Anders, Arve og Elias er nye bekjentskaper. Med det kan jo være at det finnes noen som har hørt tekstene før - og som kjenner melodiene til dem. Alle sanger, melodier, faktaopplysninger og historier knyttet til disse forbryterne er av stor interesse for undertegnede - så ta gjerne kontakt med meg.
"Våre" forbrytere er en del av en tradisjon: De fleste har nok hørt en og annen vise skrevet av de mer nasjonalt kjente forbryterne Gjest Baardsen og Ole Høiland. Filmen om Gjest Baardsen fra 1939 med sangen "O kom, vil I høre den visen om Gjest" er ennå ikke gått i glemmeboka. Denne sangen skal imidlertid ikke vær skrevet av Gjest selv. Men det sies at Gjest Baardsen (1791 - 1849) tjente gode penger på å dikte selvbiografiske viser mens han satt fengslet på Akershus. Disse visene fant også veien til Follo.
Jeg slutter derfor denne lille vandringen i forbrytervisenes verden med en muntlig overlevert sang. Sangen lærte jeg av Randi Dalen, oppvokst i Kråkstad. Hun hadde sangen fra moren sin, Margit Bergersen (f. 1899). Ulykkelig kjærlighet har alltid slått an - og jeg skulle tro at det slo enda bedre an når man i tillegg visste at det var selveste mestertjuven Gjest Baardsen som hadde diktet visa i 1824:
(Mel. Traurige Sømand)
Garder, Johan : " Nasjonalt musikkliv gjennem skiftende tider", Eget forlag
Ternhag, Gunnar, 1975: "En kåkfarares visbok. Något om de fängelsesintagnas visor."
Artikkel i "Tradisjon - Tidsskrift for folkeminnevitskap"nr. 5 1975, Universitetsforlaget
Ternhag, Gunnar, 1974 "Säg har du skådat kåkens dystra murar. Några anteckningar om fängelsintagnas vistraditioner". Artikkel i "Visa och visforskning", red. Ann-Mari Häggman, ISBN 951-9017-14-3.
Christen Ole Wærpet, nedskrevet 1815 - 1818 "Christen Ole Wærpets diktsamling" . Tilhører Randi og Håkon Holløkken, Vestby.
Olaf Kristiansen, nedskrevet 1980-83 Håndskrevet visebok, tilhører Bjørg Rønsen, Langhus
Samtaler med Randi Dalen, Hovet ( muntlig overlevering av sanger fra Ås), Bjørn Linnestad, Vestby (viseboka fra Vestby), Jørn Jørgensen, Oslo Politikammer, Norsk Visearkiv
Foreningen Norges Døvblindes hjemmeside "Gjest Baardsen sanger, viser og dikt", samlet av Yngve Nedrebø og Bjørn Davidsen